tea sier sitt

hjemme, du og du

2006-05-15T04:13:00.000-07:00

que nota ahi? så er jeg hjemme. eller har vært hjemme en stund også. lest til eksamen..det er syssel nr 1, ja rett og slett omtrent eneste syssel. Nicaragua var fantastisk. Veldig forskjellig å være der før- og etter jul. Bra på hver sin måte. Rart å være hjemme. Ting har på en måte stått stille her. Hverdagen. Som dem sier. Takk Tanja for en uforglemelig tid disse siste månedene :) espero que no le vas a contar a todo el mundo sobre mis tortas? gracias mi amiga :)

avskjedsfest Esteli

2006-05-15T04:08:00.000-07:00

troll og bolle

2006-04-19T10:42:00.000-07:00

Hei og hallo. Dette er et av ytterst faa pip paa denne sida fra meg. Jeg er lei meg for veldig daarlig oppdatering, det er bare det at det skjer saa mye rart rundtom at man ikke faar samla seg og satt seg stott. Ja saa hva kan man si .. Nicaragua er som for, stadig skjer det hulter til bulter ting. Som for eksempel at en person rett og slett ble drept paa vaar stam/yndlingsbar i Leon .. jada, etter aa haa faatt en knust halvdel av ei flaske kjort inn i hjertet (!!), saa er du rimelig kvass om du ikke sier takk for deg. Nei uff. Heldigvis var verken Tanja eller jeg der. Naa er baren full av blod og stengt paa ubestemt tid saa vi faar smore oss ei matpakke og se hva som skjer. Sannsynligvis aapner den ikke foer vi flyr hjem til Norge, og jeg foler med de som mister jobben sin pga en overfull ukontrollerbar nicaraguaner med snor mellom ora og flaske i haanda. Ellers saa kan jeg jo fortelle ting om paaska som var. Den gikk nesten forbi i stillhet om man kan si det slik. Reiste til Mangua og var sjuk litt, Masaya og var sjuk litt, Granada og var sjuk litt. I Masaya besokte vi venner av Tanja, nemlig Pablo Antonio & Katty og ungene Junas paa 7aar og Fabiana paa 16 mnd. Utrolig skjonne unger og voksne som vi lekte oss med et par dager. Feira bursdagen til Katty med kake (en av de som ser fantastisk god ut – men som smaker vondt, ja jeg vet du kommer til aa angre hvis du spiser mer enn tre biter) og norsk ”hurra for deg”. Da ble de saa glade at de dopte Tanja om til Tante Tanja! (Les: Uten at Tanja visste om det). Ps: Noen som har lest boka om Tante Tea som skal bake kake? Hvis noen har den vil jeg gjerne kjope den kom jeg paa naa. Nei, kringle var det hun skulle bake. Okei, saa i Granada var det mange backpackere og vi dro ganske fort og naa er det skole og lese sosiologi til den store gullpengen. I dag presenterte Tanja og jeg et lite stykke Norge for vaare kjaere medstudenter paa universitetet. Tanja fortalte om landet med alle fjordene, fjellene, vikingene og trollene. Etterpaa leste jeg fra den store boka om ”los Trolls noruegos” og de fikk jommen meg ogsaa hore sangen om Trollet Olla Bolle (selv om jeg glemte teksten paa siste linja)! Og det til stor applaus.

oioioi naa er det mars

2006-03-11T14:21:00.000-08:00

hei og haa da skriver jeg litt igjen, ikke mindre enn tre maaneder siden sist .. ja da er det altfor mye aa si saa det blir kort og fort. . hmm. naa bor jeg i esteli i nicaragua. siden desember har jeg besokt marte i Iquitos, peru .. jul og nyttaar.. etterpaa motte vi muttern i Cuzco og reiste rundt i peru (Puno, Copacabana, Soloya) og bolivia (La PAz). 24.februar dro jeg atter tilbake til nicaragua. og her er jeg. her er jeg sammen med ei veninne som heter Tanja (hun er norsk fra Tonsberg) og vi har leid to rom m/flaggermus i et hus hos ei dame som heter Suzie som er 70 aar og liker aa vaske klaerne vaare innimellom. om ikke maa vi traa til med haandvasken vi, og det er ikke veldig goy. ellers skjer det en god del goye saker. som for eksempel at vi studerer paa universitet og tar fagene filosofi, spraak/kommunikasjon sammen med en bunsh med nicaraguanere.. det er en del vanskelig og siden vi har eksamen hVER uke saa et det litt stress men saa kommer vi paa at vi gjor det jo bare for goy. og det er jo sant. for tror du ikke vi drar hjem foer de avgjorende eksamenene saa karakter faar vi ikke. (haerlige eksamener paa blindern venter i mai istedet.. ) ihverfall har vi haerlige laerere og medstudenter som prover aa backe opp om spansken vaar .. hihi. men 20 av 20 paa forrige eksamen og vi begynner aa forstaa litt av hvordan ting fungerer paa et privat universitet i nicaragua. her: her er pensum.. et hefte med ark kopiert fra den store "filosofiboka". Vi paastaar at kildekritikk er et fremmedord i landet. det staar saa miiiiiiiiie rart i disse papirene. det snakkes om gud som om man snakker om nabon .. det settes ikke sporsmaalstegn ved saa mye.. man maa nesten brole naar man faar servert saa mye snodigt paa en gang. oppi skolen saa studerer jeg sosiologi "paa blindern", "fjernt fra blindern" .. saa det er nok aa lese. men saa spiller jeg fotball ogsaa .. paa UNAN Esteli .. damelag som spiller i samme divisjon som Leon. det er lope lope hoppe sprette og stol dagen etter og siden bana er illllere enn en potetaaker kan man ikke unngaa aa traakke over og rulle rundt i tide og utide. for de som er inbefattet med uttrykket blir det mye "grafsing", altsaa loft beina saa hoyt du kan og lag hjul for aa kanskje unngaa aa tryne .. men riktignok vanskelig aa beholde birgerstemmen i hue searlig lenge av gangen, man skal da spille ball ogsaa. jeje .. saa tanja og jeg liker aa ta buss. og tar bus stil managua for eksempel for aa ta en kaffe (de har verdens beste kaffe) og for plutselig finne paa aa ta piercing i oret. og andre oret og forste oret igjen. saa naa har jeg hull i ora og piercing i lille unyttige flippen som dekker litt for oregangen midt paa oret .. (hva HETER den?) slik som jeg har hatt foer ogsaa for de som er svaert saa oppmerksomme. saa det kosta femten kroner aa ta piercing. det er kanskje i minste liten tenker dere kanskje for at det kunne ha vaert hygienisk, men det var helt rent og vi putter paa sprit. ellers saa har vi en venn i managua som er for aa klone mennesker og mange venner i leon hvor en av dem er veldig harry med rompetaske og ruteskjorte og caps og han skal flytte til tyskland paa tirsdag hvor han er forelska i ei tysk jente. og hun i han haaper vi. og saa kjenner vi godt barnebarnet til han som starta hele jaevla revolusjonen paa aattitallet i nivaragua. saa han er kommunist og snart skal han starte en revolusjon sier han (hvor fikk han den tanken fra?) ellers saa spanderte vi middag paa Julio og Maria Jose (sentrale navn) (Maria Jose er jentenavn og Jose Maria er guttenavn). Det er de som passer paa at vi overlever dagen her i Nicaragua saa vi synes vi skylder dem noe.. de har ungene Carlo Mario og Julio Caesar som er utrolig sote og bra. Lang historie kort: Tanja har kjent Julio i 5 aar. Hna har gatt folkehogskole i Norge. Vi liker dem. Naar man moter nye folk: "hei, hvor er du fra?" "Norge" "Er du gift?" "Nei" "Hvor bor du?" "I sentrum ved catedralen" "Ok, jeg bor ......................... (fyll inn), naar kommer du paa besok?" "Ehhhh .. (usikker nordmann) nei snart tror jeg .. ?!" "Okei, fint" Evt saa begynner vedkommede aa snakke om mora si eller livet sitt eller mener du bor ta han med til Norge (selv om han ikke i det hele tatt vet hvor Norge er). Nicaraguanere er veldig hyggelige.

status ahora

2005-12-06T11:04:00.000-08:00

oppdateringar paa avveie.. man har det fint. Jobber paa Las Tias og har nu begynt aa spille fotball igjen. Ja, i Nicaraguas overste divisjon, og her leker man ikke fotball .. med tysk trener trenes det 6 dager i uka- man bor helst ha karret seg i form til sessongstart i januar.. Sjokkaapning for tea litt ute av form med en medium-hurtig 6-kilometer FOR i det hele tatt treninga hadde begynt.. Jentene mener jeg alltid bor ha banehalvdelen med sol paa siden jeg er saa bleik .. jeg tar den. Om to uker drar jeg til Peru og Marte-parte .. gleder meg :) kanskje er det jungeltur paa gang .. og en litt spesiell jul ..

og hvordan er ståa ...

2005-11-21T18:03:00.000-08:00

jo, eksamen er over, folk har dratt hjem, Tea blir i Leòn. Jobber på et gatebarnprosjekt "Las Tias" (tantene). Tante Tea. De hjelper barn som har det vanskelig, limsniffende barn som henger på gata. Barn med foreldre som behandler dem dårlig. Kanskje sliter også foreldrene med problemer større enn som så. Man sniffer lim for å ikke kjenne sulten. For å komme seg bort litt. Noen sover på Las Tias, andre er innom enten på dagen eller kvelden. Jeg hjelper dem med lekser om de har kommet seg på skolen den dagen. Underviser engelsk. De får mat og de leker og spiller spill. Og snakker gatespansk og det er jo lett. Lettere ironisk jeg ja. Her skal jeg bygge og bo til midten av desember da jeg har tenkt meg ned til Peru og min kjære søster. .

akk tilbakeblikk ..

2005-11-21T17:42:00.000-08:00

denne bloggen startes i dag , men akk har man opplevd en del disse tre mnd. Kommer på løpebånd utsnitt som ikke henger på datogreip. Dette ble for eksempel skrevet i midten av september:

hei til dere ! her kommer historien om mine nicaraguaopplevelser de siste dager , usensurert. . eller nesten. en fantastisk opplevelse. Ikke til aa putte under en putestokk.. og stein. Kommer noen og besoker meg snart? 5 jenter dro paa tur med en liten sekk i handa, til malaga (eller managua som jeg liker aa plumpe ut med) i en braake-stappa buss - og videre til Masaia. Ta fram KARTET! Masaia er kjent for sitt marked, og det var henrivende. Ei veninne kjenner en lokal familie i Masaia, saa vi ble tatt med rundt av en politikammerat. Skikkelig morsomt aa merke at jeg kan snakke hans spraak. Paa kvelden fikk vi oppleve Nicaraguansk fest med oppvisning av tradisjoneller danser, "spanjoler mot indianere", marimba, salsa osv .. Neste dag tar vi en svipp innom Granada og kikkker paa pen arkitektur for vi plasserer oss i en buss ned til San Jorge. I bussen menger vi med en gjeng studenter fra Universitetet i Granada, og det skal vise seg at en av dem nettopp bor paa la isla Ometepe - som er vaart reisemaal. Han sier rett og slett "mi casa es tu casa" og vi kan ikke motstaa en vaskeekte orginalopplevelse av oya, saa vi takker ja. For de som ikke forstaar vil det si at vi ble med han hjem. Ometepe: ei oy i Nicaraguasjoen, verdens storste innsjo-oy. Om du er midt uti sjoen ser du ikke land paa noen kanter som helst. Og det er stort. Oya bestaar av to vulkaner med jungel omkring. Vi tar ferga over og Lois forteller om seg selv og livet paa oya. Det viser seg at han har et hus langt uti bushen hvor da bestemora bor vegg i vegg. Hun er sot og er saan som bestemodre skal vaere. De har lite penger, omtrent null, men eier en platanos-plantasje, og eksporterer inn til fastlandet. Platanos er store bananer og smaker potet. Alt er i daarlig forfatning og utrolig mokkete. Utenom et gigantisk stereoanlegg! Lois digger rock Nica. Tenk deg hevy metal ute i bushen paa max styrke. Vi faar dele seng og neste dag blir vi tatt med paa eksotisk jungeltur hvor Lois og to kamerater guider oss rundt. Paa spansk. Og vi forstaar. Iallefall naar de vil at vi skal forstaa. Aper lager et enormt leven. Vi fisker smaa fisk som bestemora krydrer til middag. Svommer og tror vi ser hai. Det er hai. Nei, det er ikke hai. En kamerat som ser saa infodt ut at vi tror han er 35 kryper opp og henter koksonotter. Han er 21. Han eier ogsaa hester, saa vi hopper og spretter rundt. Det er ikke vann aa faa kjopt saa jeg blir sjeleglad over kokosmelk i hundre varmegrader. Det begynner aa holje. Vi faar aldri mat. Jo, vi faar litt fisk og bonne og ris. En gang om dagen. Det er mer enn magen min ser seg samarbeidsvillig til aa akseptere. Vi drar inn til "byen" paa oya. Ser paa lokal gatefotballkamp, spiser appelsin med salt og chilli og drikker ol. Fest. Foler man har feil hudfarge. De eneste som har valgt fargen hvit. Men vi danser. Okei, "danser". Seinere vil noen banke Lois (trodde dette var et Butlern-fenomen), men vi lurer dem og tar taxi hjem. Vi ymter frampaa om noen kankje har en brus (siden vann er en sjeldenhet) hvorpaa gutta vekker nabon klokka fem om natta og kjoper den ene brusen han har. Saa er det opp igjen klokka sju, for da staar huset opp. Hanen galer og appelsiner detter ned paa taket. Vi leker masse med ungene i huset, sostrene til Lois, soskenbarna, unkelunger og jeg vet ikke hva. Laerer dem aa spille Gris (cerdo). Og de vil vi skal bli vaerende i to aar til. Bestemora smiler og lager kyllingsuppe som det med en gang virker som en god ide aa putte i seg. Senere kan vel dette diskuteres. Vi skal dra og hele slekta moter opp og bestemora sier "Vaja con Dios", gaa med gud. Tidligere bad hun om fem cordobas (to kroner og femti ore) for aa ha noe aa putte i suppa, men ellers nekter hun aa ta imot penger. Vi gir barna penner, blokk, smykker og allers alt vi kan oppdrive og vinker hade. Lois folger oss til ferga, graater hele veien. For det var nemlig noen som fant hverandre der ute i bushen. Ei jeg dro sammen med ble svaert saa svak for en kjekk Lois paa tjue, student i Granada og med 1 1/2 aar som munk (!) i et kloster paa rullebladet. Paa ferga over til sivilisasjonen anes en heller daarlig kombinasjon av gaarsdagens ol, to timers sovn, kylligsuppe, en mengde jungelbaktererier og rimelig store bolger. Jeg blir hengende over ripa og grisespy. Ogsaa fire timer buss og bil hjem til Leon staar heller ikke for meg som et veldig arti minne. Om ikke paracet i det minste kunne ha fungert. I tillegg prover en fet taximann aa lure oss og kreve dobbel pris naar vi endelig er hjemme. Tar meg selv i aa kjefte hoylytt paa svaert gebrokkent spansk. Hijo de puta.

Ting som ikke henger paa greip: stereoanlegg og bestemor. Infodt oy-spansk, umulig aa forstaa.
Nej, helt utrolig arti tur. Magen min er paa talefot igjen.

2005-11-21T16:52:00.000-08:00

2005-11-21T16:33:00.000-08:00